Et år med Ceasar
Vi har nå hatt denne «herremannen» i et år. Og hvilket år!!
Vi hentet han i Jønkøping, og var selvfølgelig veldig spente.
«Hunder utan Hem» hadde beskrevet han som en blanding av Cocker Spaniel og Setter- og 10 år gammel. Vi syntes han var i fin form ved ankomsten, tatt i betraktning den lange reisen fra Irland. Bilturen hjem til hans nye hjem hos oss i Arvika gikk også veldig bra. Etter å ha undersökt fasilitetene, flyttet han bare inn – og det var det.
Han adopterte oss som Matte og Husse nesten med en gang (mest Matte, for hun var ansvarlig for maten). Vi trodde jo at han hadde lärt å gå i koppel – men neida, det går fra side til side, ut og inn av busker, ut i vannet og inn i sivet. Det er helt sikkert hans slektskap til fuglehund som er årsaken til denne aktiviteten.
Han har nå blitt 11 år enligt passet, men vi har aldri sett så sprek hund i denne alderen. Når han kommer inn etter lufteturen, da kan vi derimot se at han er nok kanskje 11 år. Da finner han seg godt tilrette på sin ”dagseng”, og riktig nyter av livet.
Alderen har nok gjort litt med hörselen (tror vi), for han har en tendens til av og til ikke höre det vi vil at han skal höre – men pytt, hvem bryr seg. Han er jo en trivelig senior, så det tar tar vi ikke så höytidelig.
Vi har hatt han til undersökelse hos veterinär, og det gikk ganske bra. Han hadde nedslitte tänder og tannsten, så det ble en tur til tannlegen. Ellers er det ikke noe som tilsier at han er 11 år når han er ute. Han hopper og spretter som en valp, og riktig nyter av tilvärelsen. Han skjeller ut kaier, fiskmåsar og en og anne katt, så det er jo slik som er forventet av en hund med jaktinstinkt. Som det ser ut nå, så har han enda noen år foran seg – håper vi.
